Det finnes i dag 6 forskjellige varianter (raser) som kun skiller seg fra hverandre i størrelse og i farger. Japanerne har en felles betegnelse for disse rasene: "Den Japanske hunden".
Den største rasen er Akita (60-71 cm, 34-50 kg)
De mellomstore Hokkaido blir også kalt Ainu (46-56cm, 20,5-29,5 kg)
Shikoku, Kai( 46-58cm, 16-18 kg)
Kishu og den minste Shiba( 36-40cm, 9-14kg).

I utgangspunktet ble disse rasene brukt til jakt og som vakthund.

Når det gjelder shibaen, så var denne i begynnelsen ingen egen rase. Den besto av nærliggende type hunder i ulike deler av landet som ble brukt til samme type arbeide, d.v.s. jakt på småvilt. Siden urtider har hunder rundt Nagano fjellene blitt kalt shiba inu. En mulig forklaring på navnet er den røde pelsfagen som ligner bladene på små busker på høten (liten busk heter shiba på japansk)
En annen mulig forklaring er at i eldre tider kaltes alle små ting for shiba. De små hundene kommer lett fram mellom busker og trær under jakt, vilket kan være en tredje forklaring til navnet. Man vet ikke helt sikkert hvordan shibaen har fått sitt navn.

Foto Mr Hajime Yamamoto

De ulike hundetypene smeltet sammen til det vi idag kaller shiba. Derfor kan vi fortsatt se ulike typer innen rasen. Forskjellen kan f.eks være nesens lengde, mer eller mindre markert stopp, eller pigmenter som viser seg gjennom variasjoner i pelsens røde farge.

I 1928 ble klubben Nihon Ken Hozonkai såkalt Nippo grunnlagt for å bevare de japanske hunderasene. Den 6 november 1932 ble den første nationale utstillingen i Tokyo avviklet. Den gang ble det stilt 15 shibaer, i 2002 var det påmeldt 649 shibaer og i 2003 hele 799 shibaer påmeldt. Det blir holdt 42 lokale og 8 regionale Nippo-show i året som avsluttes men en national utstilling på høsten.

Sibaen er en spenstig, hurtig, utholdene og modig hund. Den varslet når det kommer fremmede, men ellers bjeffer den lite og egner seg derfor i tett bebygd strøk. Shibaen er en intelligent hund, den har et selvstendig gemytt som gjør at den må behandles konsekvent og bestemt, men må aldri kues. Stolthet er en av dens kjennetegn. Rasen er primitiv og har et sterk "språk" med tydelige signaler som gjør den lett å lese. Shibaen er ikke underdanig og vil ikke oppføre seg slik som en mer underdanig hund/rase. Her kommer man langt med tålmodighet og belønning. Den vil gjøre mye for deg når den skjønner at den tjener på det, dette også fordi den ser deg som flokkens leder.

Inne er den meget rolig med et behagelig lynne, og den er meget renslig. Det å få en Shiba renslig er meget lett, den vil helst ikke legge fra seg nær huset, så man må gå tur. En voksen hund kan holde seg i flere timer uten problem, men dette er selvfølgelig ikke ønskelig at hunden ligger for lenge.

Pelsstell er enkelt, da den har en så tykk, kort og bløt pels at det holder med å børste gjennom pelsen. Det setter seg lite skitt i pelsen. Bruk en klut etter at du har vært ute så er hunden ganske ren. Den tykke tette pelsen gjør at Shibaen passer ypperlig for vårt klima, som er ganske likt det som er i fjellene i Japan.

Shibaen er en utfordrende hund og oppdra, nødvendigvis ikke vanskelig, men annerledes. Det er viktig at hunden blir tidlig sosialisert i forhold til mennesker og det daglige liv. Den er en opprinnelige rase, som ligger nær vilthunden, og kan lett bli "vill" dersom ikke sosialisering og håndtering skjer fra den en liten.

Oppvekstmiljøet er viktig for at den senere skal fungere i samfunnet, men foreldrenes stabile gemytt er også viktig. En valp som får for lite stimuli og blir neglisjert tidlig i oppveksten, kan aldri ta dette igjen. Hvis en hund ikke blir preget på mennesker fra den er liten, kan vi ikke vente at den uten videre skal kunne omgås mennesker når den blir voksen. Dårlige erfaringer som valp påvirker hundens adferd som voksen.

Stikkord i oppdragelse er konsekvens og kjærlighet.

Shibaen er en meget enkel hund å leve med når man forstår og respekterer dens egenart.
Er hunden sta, er de bare for eieren å være staere, hunden må aldri vinne. En Shiba har liten toleranse for straff i forhold til de fleste ander raser, og har en meget god hukommelse.

Shibaen er en meget sunn rase med meget få arvelige sykdommer/feil, men det forekommer
også her. Hunden har en relativt høy gjennomsnittsalder 12-15 år. Eldste i Sverige ble 18 år.

Det er i dag registret totalt ca 660 shiba i Norge. Noen av disse lever ikke lenger.

For mer informasjon om rasen og dens historie finner du på Norsk Shiba Klubb`s hjemmeside