Naganobu er en historisk person.

Birk kom til oss i begynnelsen av Juli 2001. Vi hentet han hos Grete Sofie og Eivind Mjærum i Hobøl. (Kennel Mjærumhøgda). I kullet hans var det kun to valper en hanne og en tispe. Tispa heter Mjærumhøgda`s Nikita som desverre ikke er blant oss lenger.

I utgangspunktet skulle vi holde på med utstilling, men vi trener både lydighet og agility i Tønsberg Hundeklubb.
Vi har ennå ikke debutert i lydighet eller agility, men på utstillingsfronten har vi vært en del aktive.
Birk lærer veldig fort, men han har sine egne bestemte meninger. Når han ikke vil mer så vil han bare ikke. Så treningen går i mange små økter.
Det er en stor utfordring å ha en hund med så egne meninger når en er vant til raser som gjør alt foren, men vi tar utfordringen på strak arm.
Han er veldig snill, rolig og avbalansert, er ikke redd for ståk og støy. Blir det for mye finner han seg en rolig plass. Til tider synes jeg han kan være for rolig, skulle ønske det var litt mer fart. Jeg jobber med å få han på rett vei.
Han er en hund som er lett å leve med, meget sosial overfor mennesker og andre dyr.
Birk er utrolig flink med valper, han er den perfekte "far" tålmodig som han er med et klart språk når det går forlangt.
Birk bor nå hos min datter og koser seg som tur og familie hund. Når han nå blir nabo med oss il høsten kommer han til å bli med på turer sammen med de andre hundene og vi kommer til å ta opp litt av lydightstreningen igjen for å kunne bli aktivisert litt.
Noe særlig mange utstillinger til blir det kansje ikke men mulig vi viser oss i ringen en skjelden gang mulig som veteran.

Tusen takk Grete-Sofie og Eivind Mjærum for en herlig gutt nr en.